Før var det lett å komme seg på løpetur. Før var det uproblematisk å bli med på styrketrening på Elixia. Før digget jeg å sette meg inn i alt som har med løping å gjøre. Før hadde jeg et mål med treningen min. Nå har jeg hatt vondt i viljen siden januar.
Jeg skal skru tiden tilbake til november/desember 2013, og fortelle en historie om dørstokkmila, vondt i viljen, en bihulebetennelse som varte i fire uker og et ublidt møte med et tre. Kanskje kjenner du deg igjen i det som gikk fra en grei løpeform til en rusten på noen uker...
Gjennom høsten fikk jeg trent jevnt og trutt. Løping var ålreit og formen grei. Desember er travelt og de sosiale aktivitetene mer frekvent enn hyppigheten på løpeturene. Januar er januar og jeg tenkte mye på «at nå må jeg komme i gang igjen med treninga». Vips så var det slutten av januar og jeg var slått ut av en hissig bihulebetennelse. Februar kan kort oppsummeres med antibiotikakur, saltvannspray og slappe tilstander. Mens formen råtnet på sofaen begynte jeg å angre på at jeg ikke hadde løpt alle de gangene jeg hadde hatt mulighet i vinter. Lett å være etterpåklok når man ligger der under dyna og føler seg pyton...
En ulykke kommer sjelden alene
Med en bihulebetennelse på hell begynte energinivået å ta seg opp. Endelig begynte jeg å kjenne på behovet for frisk luft og litt lek igjen. Det ble en «snartur til akesenteret på hytta» som endte med en kjelke ute av kontroll, krasj i et tre og avlagt urinprøve på legevakten med sjekk for indre blødninger. «En skikkelig trøkk og litt stive hofter» ble til gåsegang; helt umulig å løpe eller gå på ski. DET gikk bra tross alt. Men det har nå gått litt over 11 uker og det kan fortsatt være vondt å løpe.
Bosuball, planken og knipeøvelser
Rehabøvelser, rolige turer på ski og korte løpeturer har nå blitt til litt lengre og raskere løpeturer. For min del handler det om å komme seg ut og trene på det nivået jeg er akkurat nå. Heldigvis har jeg hatt treningsfølge som har vært tålmodig. Turene har vært rolige og mange motbakker har blitt gått fremfor jogget.
Kanskje du skal avtale med noen som kan gi deg litt ekstra energi? Samtidig vil jeg anbefale å ta små steg og være fornøyd med kortere og roligere økter enn det som er av ypperste kvalitet.
Hvordan finne tilbake til «gamle meg»?
Forrige uke hadde jeg trening med noen av de ansatte i Nettavisen. Jeg skulle inspirere de, lære de noen enkle knep for å løpe enda mer effektivt, og forhåpentligvis skape økt motivasjon til å løpe mer. Jeg kjørte fra Frognerparken den ettermiddagen og hadde fått skikkelig påfyll av inspirasjon. For en positiv gjeng! Se også link til teknikkvideo her. Kanskje den kan inspirere deg!
Nå er jeg endelig i gang igjen og begynner å kjenne at energien er tilbake. Nå har jeg lyst på en løpetur og gleder meg til treninga etter jobb. Det har tatt sin tid og komme hit. Og jeg har hatt mye vondt i viljen.. Men forhåpentligvis greier jeg å holde motivasjonen oppe og nyte av fremgangen fremfor å konstatere at formen ikke er det den en gang var.
Kjenner du deg igjen? Ting tar tid, men ekstra motiverende er det den dagen man begynner å kjenne at løpeturene går lettere eller vektene må byttes ut med tyngre vektskiver. Stå på og benytt hver anledning du har til å trene!
Hanne