hits

Sett deg et ml og gjennomfr det!

Lrdag stod jeg p startstreken sammen med 8500 andre mennesker i Sentrumslpet. Jeg hadde holdt meg til planen; og trent lett hele uka. Sovet greit, spist bra og slappet av p kveldene. Men kjente godt p kriblingen i magen en time fr start. Mlet var lpe under 40 min p 10 km. Jeg har aldri lpt 10 kilometer og tatt tiden p det.

En fantastisk opplevelse lpe med s mange andre. Foto: Per Inge stmo

Konkurranseredd?
Det er skummelt sette seg et ml og si det hyt til et annet menneske. Det som er mest skummelt med det; er frykten for ikke n mlet sitt. Eller faktisk det ikke prve n mlet.

Siden jeg la piggskoene bakerst i skapet i august 2010 har jeg lpt tre lp. To halvmaraton i Oslo og 30 km terrenglp i Lidingloppet. Aldri godt forberedt og bare tatt det "snn for moro skyld". Men denne lrdagen i Oslo sentrum var jeg faktisk forberedt og hadde satt meg et ml.

Ikke alltid som planlagt
gjennomfre en mlsetning og n mlet, kan by p utfordringer. Det g jo aldri helt snn som man har planlagt. For min del kom frste utfordring dagen fr. P jobben min i adidas Group kjrer vi team building hver 6.uke; Vinnerskalle. Denne fredagen var konkurransen turning med Espen Jansen. Hvor stl i armer og mage tror dere ikke jeg var lrdag morgen? Mtte jo rulle meg ut av senga. Ville aldri valgt slenge meg rundt i ringer, stupt hodekrke og tatt s mange dips som mulig dagen fr et lp?

Stick to your plan!
"If you failure to plan; you plan to failure" sier min gode venninne Ingvill Mkestad Bovim. Lpsopplegget var klart med 4.00 per kilometer og s ke litt mot slutten. Det som ikke var med i planen i tillegg til de usannsynlig stle armene og magen fra turninga, var et veldig smertefullt "hold" i magen etter 2 km. Hadde jeg pnet for hardt? Spist noe jeg ikke tler? Er jeg ikke i s god form som jeg trodde? M jeg stoppe og g? Da vil jeg aldri komme under 40 minutter?

Hva rder jeg andre til gjre?
Jo, jeg pleier si at du m slappe litt av og puste godt inn og ut. Dype pust fra langt nede i magen. Snn jobbet jeg meg gjennom kilometerne frem til den 7. Da slapp "holdet" og jeg kunne guffe p litt ekstra. Herlig mestringsflelse.

Det perfekte lpet?
Jeg hadde ikke s mye mer av en plan nr jeg forstod jeg kom til n mlet mitt. Jeg kom i ml p 38.12 min og var veldig fornyd. Men i timene etter lpet tenker jeg at jeg kunne alltids ha lpt litt hardere de siste tre kilometerne og jeg kunne ha spurtet enda litt hardere de siste 300 meterne. Hvorfor gjorde jeg ikke det? Mest sannsynlig fordi jeg visste jeg ville vre fornyd med resultatet og gjennomfringen.

Dagen derp tenker jeg at neste gang kan jeg pushe grensene enda litt. Jeg vet jeg tler 10 km i raskere fart enn det jeg gjorde p lrdag. Men jeg vet ogs at jeg mtte gjennom dette lpet for vite at jeg kan enda litt bedre. Og snn er det med livet ogs. Noen ganger tror vi at grensen er ndd, men neste gang greier vi enda litt til.


Fra opplpet i Sentrumslpet. Foto: Eirik Frde

Neste utfordring er Holmenkollstafetten. Her er det en mye kortere distanse tilbakelegge og mye hyere tempo som kreves. En ny planskal legges og gjennomfres. Jeg gleder meg.

Sett deg et ml og lag en plan! Det er utrolig gy gjennomfre og n mlet sitt.

God treningsuke!
Hanne

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar